Superledelse: Å støtte og utfordre den enkelte til utvikling

En coach er som kjent nysgjerrig, lytter aktivt og stiller spørsmål som fremmer refleksjon og selvinnsikt. Utgangspunktet er tillit til den enkeltes evne til å lære og finne løsninger. Samtidig trenger vi mer enn gode spørsmål. Utvikling kan også kreve ny kunnskap og nye perspektiver, vi ikke finner frem til på egen hånd.
 
En mentor bidrar med erfaring, faglig innsikt og råd. En god mentor åpner for nye perspektiver og utfordrer etablerte forestillinger, samtidig som den andre får rom til å tenke selv og gjøre egne valg.
 
Begge betegnelsene har en interessant historie. Ordet coach stammer fra Kocs i Ungarn, kjent for produksjon av hestevogner. På engelsk er ordet dokumentert i 1556 som betegnelse på en vogn. Rundt 1830 ble det brukt ved Universitetet i Oxford om en privatlærer som «fraktet» studenten frem mot eksamen. Betegnelsen coach i sammenheng med «veileder/supervisor» har dermed en historie på nær 200 år.
 
Navnet Mentor stammer fra Homers Odysseen, som har røtter nær 3000 år tilbake i tid. Da Odyssevs dro til krigen mot Troja, ble vennen Mentor veileder for sønnen Telemakhos. I fortellingen fungerer også Athene, visdommens gudinne, som mentor. I et ledelsesperspektiv kan derfor mentor symbolisere klokskap, strategisk tenkning og veiledning som hjelper andre til å handle selvstendig.
 
Betegnelsen superledelse (SuperLeadership) er 40 år gammel og forbindes med Charles C. Manz og Henry P. Sims Jr. Begrepet fortjener å bli gjenoppdaget og fornyet. Ved å kombinere gode spørsmål med relevant kunnskap, erfaring og råd, kan ledere hjelpe andre til å utvikle sitt potensial og forstå mer av seg selv, andre og samfunnet. Målet med superledelse er at den enkelte blir bedre i stand til å lede sitt eget liv, få nye perspektiver og bidra til fellesskapet.