Selvledelse først - Så superledelse og vi-kultur

Vi har frihet til å velge. Mange lar seg likevel styre mer av omgivelsene enn de er klar over. Selvledelse er å ta ansvar for eget liv. Tanker, følelser og atferd undersøkes, justeres og velges. Enkelte tanker bør vi gi slipp på, andre bør vi styrke. Livet blir det tanker gjør det til. Hvordan snakker jeg til meg selv?

VI GREIER IKKE ALT ALENE, vi trenger hverandre. Superledere finner en god balanse mellom egeninteresse og omtanke for andre. De er dyktige i sin egen selvledelse og bruker den til å hjelpe andre å vokse. Å bidra til andres utvikling, er noe av det mest meningsfulle vi kan gjøre. Superledere skaper rom for mestring, mot og glede. De ser potensial der andre ser begrensninger.

Å HJELPE ET ANNET MENNESKE handler mer om å forstå enn å bli forstått. Omsorg og empati er grunnmuren i ekte ledelse. Bør flere ha som mål å bli superledere; – mennesker som løfter andre gjennom klok veiledning og tillit, slik at de blir dyktige i selvledelse?

DET BESTE ER likevel et meningsfullt fellesskap, en ekte vi-kultur, der mennesker støtter og utfordrer hverandre. Noen fungerer som coacher og stiller gode spørsmål. Andre er mentorer som deler innsikt. Slik kan kulturen spre seg gjennom hele organisasjonen. Grunnlaget legges også for å utvikle god struktur og strategi. Den sterkeste organisasjonen er ikke den med de flinkeste individene, men den med den beste vi-kulturen.

DEN STØRSTE UTFORDRINGEN ER ofte «knowing – doing» gapet. Vi vet hva som er riktig, men gjør det ikke. Årsaken kan være lav mestringstro, sårbarhet eller mangel på psykologisk trygghet. Til syvende og sist avgjøres mye av tankene våre: Du kan tro du kan. Du kan tro du ikke kan. I begge tilfeller skaper du din egen virkelighet: Velg å tro på vekst. Velg å lede deg selv. Bruk det til å løfte andre.