Highjacking av amygdala

Hjernen vår består av rundt 300 strukturer, men to av de viktigste er amygdala og prefrontal cortex. Amygdala fungerer som hjernens alarmsentral. Den oppdager fare og setter kroppen i beredskap. Prefrontal cortex dreier seg om fornuft og refleksjon; den delen av hjernen som hjelper oss å vurdere, prioritere og ta kloke valg.

Når disse to strukturene samarbeider godt, fungerer vi på vårt beste. Alle opplever vi imidlertid kritikk, konflikter, usikkerhet, høyt ansvar, tidspress, feil som kan få konsekvenser eller risiko for å miste status og kontroll. Selv om farene ikke er fysiske, kan hjernen til flere mennesker tolke dem som reelle trusler. Da aktiveres alarmsystemet.

Dersom alarmen er for sterkt, kan det oppstå det som kalles amygdala hijacking, en emosjonell “kapring” der «følelsene er sterkere enn fornuften». På norsk kan dette kalles mandelsledelse eller mandelkapring. Amygdala betyr og har form som en mandel. Amygdala (hjernens alarmsystem) overtar ledelsen. Resultatet kan bli:

  • Følelser som frykt, skam, sinne eller behov for trygghet styrer

  • Reaksjonen blir mer emosjonell enn rasjonell

  • Redusert lytte evne og empati

  • Man handler for å beskytte ego, status eller trygghet

  • Impulsive beslutninger. Overreaksjon

  • «Kjempe mot fienden». Få revansje


Det er en form for et ubevisst trygghets- eller ego-behov. Selv erfarne og kompetente ledere kan da handle før de rekker å tenke. Hvis ledere over tid opererer fra en slik trussel aktivert tilstand, påvirker det mer enn bare dem selv. Samarbeid og psykologisk trygghet kan svekkes. Tilliten reduseres. Innovasjon og åpenhet faller. Beslutninger blir dårligere. Arbeidsmiljøet preges mer av forsvar og egoisme enn av læring og utvikling.

God selvledelse og ledelse generelt handler derfor ikke bare om strategi og kompetanse, men om å forstå hvordan hjernen faktisk fungerer, under press. Første steg mot bedre selvledelse er økt bevissthet om samspillet mellom følelser og fornuft. Når ledere og medarbeidere lærer å gjenkjenne egne reaksjonsmønstre i krevende situasjoner, åpner det seg et større handlingsrom.

Gjennom bevisst refleksjon og erfaringslæring, kan flere bevege seg fra reaktive impulser til reflektert ledelse. Her ligger noe av kjernen i god ledelse.

Forrige
Forrige

Skal vi påvirke adferd må vi vite hva som driver oss

Neste
Neste

Selvledelse først - Så superledelse og vi-kultur