Ledelse og ledertrening , en hybrid tilnærming

Ledere er forskjellige, betinget av sine tanker, følelser og atferd. Situasjoner, som ledere er i, varierer også. Samtidig står ledere over noen utfordringer. Det kan være «knowing – doing gap» (Pfeffer & Sutton, 1999) og den fundamentale attribusjonsfeilen (Ross, 1977). Det sistnevnte er en systematisk tendens hos mennesker til å overvurdere indre, personlige forklaringer og undervurdere situasjonen og strukturelle forklaringer, når vi skal forstå andres atferd.

Skal vi lykkes med ledelse og ledertrening, bør vi balansere ulike tilnærminger. Aktuelt er:

70 + 20 + 1+ MODELLEN
Læring bør foregå på flere måter. Erfaringslæring, sosial læring og formell læring er aktuelt.

METAKOGNISJON OG METALÆRING GJENNOM EN REFLEKSIV TILNÆRMING
Erkjennelse kan skje gjennom flere spørsmål: Hva er situasjonen min nå? Hvor ønsker jeg å være? Hvordan komme dit? Hvilke utfordringer står jeg ovenfor? Hvorfor vil jeg dette? Hvem er jeg? Hvilke styrker har jeg?

DIREKTE LEDELSE: SELVLEDELSE, SUPERLEDELSE OG VI-KULTUR.
Selvledelse er å ta ansvar for eget liv, ved å utvikle egne tanker, følelser og atferd. Superledelse er å støtte og utfordre andre til å ta ansvar i eget liv. Lederen kan fungere som coach, mentor, rollemodell og lærer. Å bygge en vi-kultur er å utvikle et meningsfullt fellesskap der deltakerne føler både tilhørighet og frihet.

DETTE KAN DANNE ET FUNDAMENT for å prestere godt nok, samtidig som den enkelte opplever mestring og en dyp, indre ro.