Test ut din “superledelse”

For mange år siden gikk jeg tur i Pyreneene, på grensen mellom Frankrike og Spania. Jeg kom over en hippileir og snakket med en av deltakerne. Han skjønte raskt at dette var «en helt ny verden» for meg som jeg ikke forsto noe av. Han sa kun: Jeg bidrar med de tre tingene jeg kan i livet: Jeg hjelper andre med å passe barn, lage te og spille fløyte. Superledelse har en dobbelt betydning. Superledelse er å bruke sine styrker til å hjelpe andre. Det er også å få hjelp fra andre, som er spesielt dyktige på sitt område. Å utvikle gode relasjoner til seg selv og andre, er sentralt.

Trenger vi et ytre kompass?

Sigmund Freud beskrev superegoet som summen av de verdier, normene og forventningene vi bærer med oss; det vi føler at vi «bør» gjøre. Det fungerer som et kompass som styrer egoet. Men dette kompasset har en svakhet: Det er ikke vårt eget. Det formes av foreldre, kultur og samfunn. Det kan gi retning, men også skape skyldfølelse og indre konflikt. Trenger vi et ytre kompass; perspektiver utenfra som hjelper oss å ta valg? Historien har gitt oss mange perspektiver for å møte livets utfordringer: Aristoteles mente at eudaimonia var det høyeste målet i livet: å utvikle sine ressurser. Mihaly Csikszentmihalyi: Den beste opplevelsen er «flow». Det er balanse mellom de utfordringene vi står overfor og den kompetanse vi har. Martin Seligman: Målet er å få individ, gruppe, organisasjon og samfunn til å «blomstre». Starten er å identifisere, bruke og utvikle sine styrker. En styrke er det du mestrer og som gjør deg glad.

Hva er superledelse?

Den klassiske definisjonen er å lede andre til å lede seg selv. Lederen utvikler medarbeideres evne til selvledelse, slik at de tar ansvar, styrer egen motivasjon og tar gode beslutninger uten konstant styring. Det er å bygge tillit, ansvarlig gjøre og utvikle menneskers potensial til å styre seg selv og bidra til fellesskapet. Det bygge en kultur i form av et meningsfull fellesskap. Mål et er å utvikle mennesker som tenker selv, tar ansvar, motiverer seg selv og handler uten å måtte bli fortalt hva de skal gjøre. Kort sagt er det å styre mindre og utvikle mer. Resultatet er ofte at folk sier: Vi gjorde det selv. Rent praktisk innebærer superledelse to «overlappende" funksjoner. Det ene er at du har en person som hjelpe deg. Det andre er at du selv fungerer som en superleder. Du bruker dine styrker til å hjelpe andre.

Superledelse i praksis

Eksempel 1: Gruppe i en bedrift Lederen gir ikke detaljerte instrukser, men setter klare mål og rammer. teamet bestemme hvordan de når målene. Hver enkelt medarbeider identifiserer sine styrker og bruke styrkene til å hjelpe andre. Resultat: Ansatte tar eierskap og jobber mer selvstendig.

Eksempel 2: Lærer i klasserommet Læreren får elevene til å planlegge egen læring og å evaluere seg selv. Læreren stiller spørsmål i stedet for å gi svar. Resultat: Elevene blir mer ansvarlige for egen læring.

Eksempel 3: Trener i idrettslag Treneren lærer spillerne å analysere egne prestasjoner, lar laget ta beslutninger under kamp og gi hverandre ros og tilbakemelding Resultat: Spillere utvikler bedre beslutningsevne og selvtillit.

Metode

Sokrates stilte spørsmål for å få folk til å tenke selv og oppdage sannhet gjennom dialog. Han brukte spørsmål for å avsløre feil antakelser og komme nærmere visdom. Vi mennesker er forskjellig. Vi i er gjerne i ulike situasjoner og har ulike ambisjoner. For oss er det også nyttig å stille spørsmål.

Hva er min situasjon i dag? Hva er mine styrker og hva gir meg glede? Hvor ønsker jeg ideelt sett å være? Hvordan komme dit? Hvilke utfordringer og muligheter har jeg? Hvorfor vil jeg dette?

Begynne så enkelt som mulig: Hva skal jeg gjøre mer av? Hva skal jeg gjøre mindre av? Hvilken retning ønsker jeg at livet mitt skal ta?

Handling: Aristoteles la stor vekt på erfaring (empiri) og observasjon. Einstein hevdet at den eneste kilden til kunnskap er erfaring. Teste ut det du har tro på gjennom handling!

Innspill til et godt og meningsfullt liv

Nære, trygge relasjoner. Finne dyp ro, velvære og harmoni Mening og retning i livet Følelse av mestring og utvikling. Kunne prestere på et høyt nivå Positive følelser og mental helse Engasjement, det å være “oppslukt” i noe. Ha noen prosjekter Viktor Frankl la vekt på én grunnleggende retning i livet, søken etter mening. Denne besto av tre tanker:

1. Samvittigheten: En indre veiviser som hjelper oss å velge det som er meningsfullt i en konkret situasjon.

2. Ansvar: Når vi tar ansvar for livet vårt, oppstår mening

3. Holdning i møte med lidelse: Selv når vi ikke kan endre situasjonen, kan vi alltid velge hvordan vi skal tenke.

Dette er fra hans erfaringer under Holocaust. Vi har frihet til å velge de tanker vi ønsker. Dette er det «indre kompasset» til Frankl. Det kan hjelpe oss å finne vår retning.

Konklusjon

God ledelse dreier seg om balanse. Ledere bør være dyktige alene og dyktige sammen med andre. Ledere bør mestre tre grunnleggende arenaer som flyter over i hverandre. (1) Ta regi i eget liv: kjenne sine styrker, kunne prioritere mm. (2) Superledelse: Lede andre til å lede seg selv. Kunne bidra til at den enkelte medarbeider utvikler sine styrker og opplever mestring. (3) Bygge en kultur, preget av et meningsfullt fellesskap, der medlemmene støtter og utfordrer hverandre. Ledere bør dermed finne en god balanse mellom å hjelpe seg selv og andre. Gode relasjoner er en kjerne i livet.

Hva sier forskning?

Tre undersøkelser er spesielt interessante.

HARVARD STUDY OF ADULT DEVELOPMENT er verdens lengste studie av liv og lykke. Konklusjonen er at gode, nære relasjoner er den sterkeste faktoren for et godt og lykkelig liv. Det viktigste er hvem du er sammen med.

UNIVERSITY OF PENNSYLVANIA Forsker på positiv psykologi. Sentral er Martin Seligman modell for lykke. Den består av fem byggeklosser: 1) Positive følelser, 2) Engasjement 3) Gode relasjoner. Ville hverandre vel. Gjensidig tillit 4) Mening: Bidra til noe større enn en selv 5) Fullføre oppgaver. Mestring og måloppnåelse

GOOGLE PROJECT ARISTOTLE fant at det viktigste kjennetegnet på team med høy prestasjon er psykologisk trygghet. Det er trygt å ta ordet, trykt å feile og trykt å stille spørsmål. Psykologisk trygghet er ikke å være snill. Det handler heller ikke om å unngå konflikt. Det handler om å kunne være uenig uten frykt.