Hvorfor så mye ledertrening uten resulater?

Det finnes ingen eksakt statistikk, men i Norge brukte vi anslagvis 7 – 8 milliarder kroner til å utvikle ledere i 2025. Antall teorier kan ligge på mellom 100 – 200, mens det er kun 10 – 20 teorier som er mest benyttet. Blant disse teoriene er Situasjonsbestemt ledelse, Transformasjonsledelse, Tjenende ledelse, Selvledelse, Emosjonell intelligens, Psykologisk trygghet og «Growth Mindset». Teoriene bygger stort sett på psykologi, filosofier, sosiologi og praktisk erfaring; men ikke på hvordan hjernen fungerer. Det kan være en svakhet. Hjernen er trolig vårt viktigste verktøy. Når vi har så mange teorier, bruker så mye penger og har drevet med organisert ledertrening i over 70 år; hva er grunnen til at vi ikke oppnår bedre resultater?

MENNESKER ER SÆRLIG FØLSOMME for fem grunnleggende behov: anerkjennelse, forutsigbarhet, innflytelse, tilhørighet og rettferdighet. Det gir sosial og psykologisk trygghet. Disse behovene blir kontinuerlig overvåker gjennom et samspill mellom flere hjernestrukturer og nervesystemer. Dersom behovene ikke blir ivaretatt, reagerer amygdala, hjernens alarmsentral.

PROBLEMET ER at hjernen foretrekker etablerte tankemønstre fremfor nye. Tankemønstre er bokstavelig talt «inngravert» i hjernen. Når ledere kommer tilbake til en travel hverdag etter et kurs, vil de derfor ofte falle tilbake til gamle handlingsmønstre, selv om kursleder fikk applaus og mye ros.

KUNNSKAP ALENE er sjelden nok til å endre atferd. Mange programmer i ledelse mislykkes fordi de forsøker å fortelle mennesker «om alt det nye» de skal gjøre. Det kan virke «truende» for amygdala. I stedet burde ledertrening hjelpe deltakerne til å oppdage ny forståelse og nye atferdsmønstre selv. Sentrale spørsmål kan være: Hvor er jeg? Hva vil jeg? Hvordan komme dit? Det er «tryggere» for amygdala.

"DET VIKTIGSTE SVARET" vil være nevroledelse, som bygger på kunnskap om hvordan hjernen fungerer. Samtidig legges det vekt på anerkjennelse, forutsigbarhet, innflytelse, tilhørighet og rettferdighet. Dette er sosialt og psykologisk trygt.