Ledelse og ledertrening, en hybrid tilnærming

Ledere er forskjellige, betinget av sine tanker, følelser og atferd. Situasjoner, som ledere er i, varierer også. Samtidig står ledere over noen utfordringer. Det kan være «knowing – doing gap» (Pfeffer & Sutton, 1999) og den fundamentale attribusjonsfeilen (Ross, 1977). Det sistnevnte er en systematisk tendens hos mennesker til å overvurdere indre, personlige forklaringer og undervurdere situasjonen og strukturelle forklaringer, når vi skal forstå andres atferd.

Skal vi lykkes med ledelse og ledertrening, bør vi balansere ulike tilnærminger. Aktuelt er:

70 + 20 + 1+ MODELLEN
Læring bør foregå på flere måter. Erfaringslæring, sosial læring og formell læring er aktuelt.

METAKOGNISJON OG METALÆRING GJENNOM EN REFLEKSIV TILNÆRMING
Erkjennelse kan skje gjennom flere spørsmål: Hva er situasjonen min nå? Hvor ønsker jeg å være? Hvordan komme dit? Hvilke utfordringer står jeg ovenfor? Hvorfor vil jeg dette? Hvem er jeg? Hvilke styrker har jeg?

DIREKTE LEDELSE: SELVLEDELSE, SUPERLEDELSE OG VI-KULTUR.
Selvledelse er å ta ansvar for eget liv, ved å utvikle egne tanker, følelser og atferd. Superledelse er å støtte og utfordre andre til å ta ansvar i eget liv. Lederen kan fungere som coach, mentor, rollemodell og lærer. Å bygge en vi-kultur er å utvikle et meningsfullt fellesskap der deltakerne føler både tilhørighet og frihet.

DETTE KAN DANNE ET FUNDAMENT for å prestere godt nok, samtidig som den enkelte opplever mestring og en dyp, indre ro.