Selvledelse, vi-kultur og superledelse: En nyttig tre-enighet?

I Norge er det ca. 10.000 mennesker som jobber med ledertrening, HR, coaching, mentoring m.m. Hensikten er å få folk til å leve et godt og meningsfullt liv; samtidig som organisasjoner og grupper når sine mål. For å påvirke tanker, følelser og atferd direkte, er tre typer verktøy sentrale:

SELVLEDELSE er å ta ansvar i eget liv, ta regi og bli sin egen Sjef. Selvprat, selvobservasjon og selvbelønning er sentralt. Et menneske er imidlertid ikke seg selv nok. Vi trenger hverandre.

VI-KULTUR er å bygge et meningsfullt fellesskap der vi er coach, mentor, rollemodell for hverandre. Det er heller ikke tilstrekkelig. Noen utfordringer er meget krevende.

SUPERLEDELSE er å støtte og utfordre hverandre i én-til-én situasjon. Mange reagerer imidlertid på betegnelsen superledelse. Den virker fremmed.

Sigmund Freud bruke i sin tid «Das Über-Ich» (superego). Det betyr å «stå over» ego og har flere funksjoner: Et moralsk kompass som hjelper oss å skille mellom rett og galt. Impulskontroll som fremmer ansvarlige, langsiktige valg. Sosial tilpasning som styrker empati og samspill med andre. Refleksjon som kan føre til læring og personlig vekst.

Superegoet er vår indre veileder. Det gjør oss i stand til å korrigere kursen uten å miste selvrespekten. Vi oppfatter våre feil som læring, ikke som skam.

Superledelse har mange av de samme funksjonene, men er vår ytre veileder. Det er en person du har tillit til.

Kan selvledelse, vi-kultur og superledelse danne en god og nyttig tre-enighet? Bør gruppen på 10.000 bruke superledelse? Det første skrittet kan være å teste det ut, - gjennom erfaringslæring.