Et nytt fundament for ledelse?

Menneskets viktigste verktøy er tanker, følelser og atferd. Ledelse kan dermed defineres som ansvar for å nå mål gjennom å påvirke tanker, følelser og atferd.

HVOR KOMMER FØLELSENE FRA?
Hjernen har et varslingssystem som heter amygdala, på norsk kalt mandelen, fordi den har form som en mandel. Amygdala registrerer mulige trusler og setter i gang kroppens alarmreaksjon. Dersom situasjonen oppfattes som farlig, aktiveres stressprosesser som gjør kroppen klar til kamp, flukt eller frys.  Frys er å spille død eller trekker seg unna.

HVOR KOMMER TANKENE FRA?
Tenkingen styres av prefrontal cortex, den kloke og reflekterte delen av hjernen. Den ønsker ro, oversikt og balanse. Prefrontal cortex vurderer signalene fra amygdala og bidrar vanligvis til å finne gode løsninger.

AMYGDALA OG PREFRONTAL CORTEX
Amygdala reagerer mye raskere enn tenkingen i prefrontal cortex. Den handler instinktivt for å beskytte oss. Stressreaksjonen kan derfor både føles energigivende og ubehagelig. Skikkelig ubehagelig kan det bli, dersom stresset varer for lenge eller utløses uten reell fare.

Hos noen mennesker er amygdala for følsom. Den varsler for ofte og for sterkt, slik at stressreaksjoner oppstår selv uten grunn. Resultatet kan være at man føler seg stresset store deler av uken, uten at det er grunn til frykt.

MANDELLEDELSE OG METALEDELSE
En for sensitiv amygdala fører til mandelledelse. Mandelledelse er ofte preget av negative følelser og ubehagelig stress. Det er ingen god form for ledelse. Metaledelse, på sin side, er å lede sin egen ledelse. En ser seg selv utenfra. Det er ofte en god form for ledelse. Problemet er imidlertid at mandelledelse kan komme så raskt og være så sterk at den «vinner» over metaledelse. Da bli det såkalt «mandelkapring. Det er dårlig ledelse, men også meget vanlig!

Spørsmålene er: Er det riktig at tanker, følelser og atferd er desentrale verktøy i ledelse?  Kan kunnskap om dette medføre at vi får dyktigere ledere?